-Den ideelle salen er enda ikke laget, sier Anne Kathrin Halvorsen som har vært salmaker i over 20 år. Hun er den er den eneste salmakeren i Norge med norsk fagbrev som salmaker.
Tekst/foto: Marit Amundsen
Det finnes kun fire utdannede salmakere i Norge. Anne Kathrin er en av dem. Hun har salmakerverksted hjemme på gården Ilset på Vang på Hedemarken. Hun ble salmaker ved en tilfeldighet.
Jeg skulle egentlig bli berider og dro til Tyskland som 18 åring. Der falt jeg av hest og 22 år gammel var den karrieren over. Sjefen min i Tyskland sa jeg burde bli salmaker, for slik kunne jeg fortsette å være i hestebransjen, forteller hun.
Etter 3 kurs hos Pelle Johannessen på Norsk Hestesenter Starum, dro Anne Kathrin til Tyskland som lærling i salmaker faget hos Sattlerei Dohm, Tensfeld. Utdanningen tok 3 år. Der begynte hun med å tvinne og vokse tråd. Den tyske utdanningen var veldig streng og systematisk forteller Halvorsen..
– Det er mange som har weekendkurs i saltilpassing, men de lærer ikke det grunnleggende med og tilpasse salen. Hvordan den skal stoppes og hvordan rytterens ridemåte inn/på?virker på helheten. En hest med flere ryttere må som regel ha hver sin sal. Så som salmaker må jeg lage løsninger der jeg ivaretar hensynet både hest og rytter, sier hun.
–
Generelt har hestene det mye bedre på alle måter enn før hevder Halvorsen, som opplever at mange kjøper gode saler til hestene sine.
Krever mer
Halvorsen mener at vi krever mer av hestene nå, enn før. Ridningen er blitt mer spesialisert. Konkurransehestene i Norge har det nok beste, i følge henne.
– Men, de hestene som virkelig fortjener en god sal er turhester som går timevis i fjellet med ubalanserte ryttere. De hestene skulle ha hatt bedre saler.
I følge salmakeren har islandshest miljøet har vært senere enn dressur – og sprangmiljøet til å prioritere gode saler. Men at de siste 10 årene har dette endret seg. For 10 år siden brydde ikke islandhestfolket seg om hvilket merke salen hadde. Men salen måtte være laget for islandshest, ellers så ville ikke islandsrytterne kjøpe salen. Hun ler litt av det.
– Jeg mener at en god dressursal og en god islandshestsal har mye av det samme. En god sal skal være kort og passe bred og er den for bred er like ille som for smal, sier hun.
Anne Kathrin sier at hester er egentlig ikke bygd for å bære en rytter. En hest har et veldig kort salleie og de gamle lange islandshestsalene som man før brukte på Island, var helt feil for hestene.
– Men, når hestene allikevel kanskje har tålt disse salene, kan det vel være fordi at hestene på Island også får gå mye fritt i naturen. Og at man har mange hester og ta av. De hestene som blir skadet ble kanskje bare avlivet, spør hun seg. Hun vet ikke det eksakte svaret med henhold til hestene på Island, men selv følger hun nøye med på anatomi og forskning innen salfaget.
Leipzig
– Jeg følger en guppe forskere og veterinærer i Leipzig. De dissekerer blant annet eldre hester etter de er døde. Da ser man på skjellet og muskler hvordan salbruk har innvirket på hesten. Jeg skal nedover nå den 17. mars. I dette forumet blir det også forsket på islandshesten og hvorfor den har så sterk psyke og ser ut til å tåle så mye. Jeg føler at jeg aldri blir ferdig utlært og innen faget er det stadig noe nytt.
Optimal sal
Det er to forhold som er viktig, sier hun. Hesten skal ha det godt og rytteren skal sitte godt.
– Det har vært moderne med store kneputer og et dypt sete, lenge nå. Dette låser rytteren fast. Men det er ikke bra for hesten. Jeg forstår rytteren som føler seg tygg i en slik sal, men den gir ikke optimal bevegelse for hesten.
– For lange saler låser også bakhjula på hesten. Det går ikke an og kjøre med full gass på framhjulene å samtidig låse bakhjulene, sier hun.
Mote og trend
I de siste årene ser Halvorsen en tendens til at spesielle merker er populære. Mange elever kjøper samme sal som sin ridelærer, som ofte også selger salene. Draupnir og Top Reiter er populære merker, forteller hun.
Anne Kathrin sier hun er glad for at forskningsmiljøet hun følger med på ikke er kommersielt.
– I Leipzig er man ikke på merker. Der ser man på fakta. Kun fakta. Det liker jeg.
70 prosent av kundene hennes kommer fra dressurmiljøet. 30 prosent kommer fra alt annet innen hest. Halvorsen reiser rund og tilpasser saler. Da ser hun på rytterens måte å ri på, samtidig som hun måler opp hesten og foreslår ulike saler som hun har med seg. En ny sal bør sjekkes etter 3 måneder og etter den gjerne en gang i halvåret eller en gang per år.
Lære opp kundene
– Det er hesteeierens ansvar å sørge for at hesten har det bra, selv om jeg ofte føler at jeg har ansvaret for det med salen. Jeg forsøker å lære folk hva de skal se etter.
Hvis pelsen krøller seg eller hesten ømmer seg er det kanskje tegn på at noe er galt. Men, pelsen kan krølle seg uten at noe er galt. Hestenes vinterpels følger sola og ikke kulda. Etter jul begynner hestene og forberede felling av vinterpelsen og hårene knekker lettere.
– Jeg er arbeidsnarkoman. Jeg har ganske lang ventetid, men gjør så godt jeg kan med å overholde leveringsfrister, så det blir mange sene kvelder.
Salmakeren innrømmer at det er en hard jobb å være salmaker.
– Jeg har fått en prolaps i ryggen og har begynt å trene. Det har hjulpet. Hun har en ansatt i salmakeriet sitt for å hjelpe til.
Samt at hun har 7 hester på gården.
– Jeg har dessverre samlemani, så når en hest har kommet hit blir den her, ler hun og legger til at det ideelt sett ha burde ha vært to hester på gården. En til meg og en til datteren på fem år.
Men islandshest har hun ikke tenkt og anskaffe seg.
– Jeg prøvde en som løp ut med meg for mange år siden og den opplevelsen sitter dessverre enda i ryggraden, sier salmaker Anne Kathrin Halvorsen.